teknologi

Kostnader ved nettbasert utdanning

Kostnader ved nettbasert utdanning

Kostnader for studenten

Nettbaserte kurs kan ha mange fordeler. Det kan tilsynelatende ha en demokratiserende effekt, og det kan bidra til å utligne forskjellene mellom fattige og rike deler av verden, ved at mange kan få tilgang til høyere utdanning; alt de trenger er en eller annen teknologisk duppeditt med nettilgang. Thomas Friedman i New York Times skrev det slik:

«Nothing has more potential to lift more people out of poverty — by providing them an affordable education to get a job or improve in the job they have.»

Harward Business Review finner vi en kort presentasjon av en undersøkelse som sier noen om hvem som har nytte av de største nettbaserte kursene (mooc). I tillegg kan vi lese av antall påmeldte som faktisk gjennomfører en MOOC er omtrent 4 %. Det er jo et enormt frafall, samtidig er det såpass mange som melder seg på slike kurs, at 4 % utgjør mange studenter.

Samtidig kan man, med de rette medstudentene og lærerne, få hjelp til å følge studieløpet og å fullføre det. I alle fall nevner den sammen Friedman et par tilfeller i sin artikkel der medstudenter virkelig tok ansvar for andre som var i ferd med å droppe ut. Dette er kanskje i beste fall, men likevel, potensialet er der.

Kostnader for utdanningsinstitusjonen

For undervisningsinstitusjonen er slike kurs muligens billigere i drift enn kurs der hver enkelt lærer underviser en gruppe elever F2F, ansikt til ansikt. Men her er det en helt opplagt utfordring med tanke på kvalitet i undervisningen. Det holder ikke å bare lage et nettbasert kurs, for så å trekke seg tilbake med det håp at studentene ordner seg selv.

Jeg tror at i et vellykket kursopplegg, så må læreren/veilederen hele tiden følge med på det studentene gjør, skriver, diskuterer. De eller den som har ansvar for kurset må sørge for at rammeverket som progresjonsplaner, dokumenter, forum, pensum, linker og alt annet som ligger i LMS-et til enhver tid er oppdatert. Linker kommer og linker går.

I tillegg kommer den taktiske veiledningen (som må tilpasses hver enkelt student og samarbeidsgruppe). Kanskje noen automatiske system etter hvert kan bidra noe til dette, ved for eksempel å sende ut automatisk genererte e-poster og meldinger til studenter som ikke har logget seg på og lignende. Men den virkelig gode veiledningen med høy presisjon tror jeg bare en god online veileder kan stå for kan stå for.

Hvor mange studenter kan man klare å håndtere i et onlinekurs? Det kommer selvsagt an på mange faktorer som kan ramses opp ved hjelp av en didaktisk relasjonsmodell eller lignende. Poenget er at det er så mange faktorer så påvirker svaret, ikke minst hvilken pedagogisk tilnærming som ligger til grunn for undervisningsopplegget. I tillegg mener jeg at en lærer ikke kun skal håndtere studentene, men også bidra til at elevene kommer seg videre. Femtrinnsmodellen til Gilly Salmon fordrer at man har en god online veileder med seg underveis i hele undervisningsforløpet. Det tror jeg også er viktig.

Kilder:

  • Friedman, Thomas (26.01.2013) Revolution Hits the Universities. New York Times. Hentet fra http://www.nytimes.com/2013/01/27/opinion/sunday/friedman-revolution-hits-the-universities.html?_r=0
  • Salmon, Gilly (ukjent årstall) Five Stage Model. Hentet fra http://www.gillysalmon.com/five-stage-model.html
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Quality education

Quality education

 

Jeg har stor tro på at aktive og «framoverlente» elever lærer best. Learning by doing (Dewey) er et slagord jeg ofte viser til i mitt klasserom. Tilrettelegging er også noe jeg er opptatt av. Læreren skal helst prøve å strukturere undervisningen slik at elevene lykkes; mestringsfølelsen er mulig å oppnå for alle. Her kunne jeg skrevet langt og lenge om hvordan vi jobber med dette, men et av hovedpunktene er å gjøre undervisningen relevant og aktuell for elevene. De skal alltid kunne forvente å få svar på spørsmålet: Hvorfor i alle dager skal jeg lære dette? Hvorfor gjør vi dette? Er det noen grunn til at vi gjør dette slik? På hvilken måte kan jeg bruke dette? Jeg vil ha et klasserom fullt av kritiske elever. Er de kritiske, så er de kanskje også engasjerte. Er de engasjerte, jobber de mer med temaene. Jobber de mer, er det større sjanse for å lykkes.

De siste par årene har jeg latt elevene i stadig større grad få påvirke både valg av arbeidsmåter, temaer, og vurderingsformer. Jeg har stadig færre prøver, og elevene oppnår stadig bedre resultater. Om det er en direkte sammenheng er jeg ikke sikker på, men at klasserommet inneholder flere motiverte elever; det vet jeg.

Noen ganger går jeg så langt som å si at «jeg kan bare undervise; læringen må dere stå for selv.» Det er selvsagt spissformulert og sagt med et glimt i øyet, men det vekker en viss nysgjerrighet hos elevene. Dette gir meg en gyllen anledning til å snakke om læring med elevene. Jeg tror de har godt av en bevisstgjøring omkring dette temaet.

«A learning environment ensuring that “errors” are welcomed…» (Bjørke 2016) har jeg benyttet mye, og det fungerer svært godt. Elevene blir raskt trygge når jeg sier at jeg elsker å «explore wrong answers». Det er jo ofte de svarene som er mest interessante. Da kan vi virkelig fordype oss i temaet vi holder på med. «Interessant! Hvordan tenkte du?» «Kan noen av dere andre tenke dere tilfeller hvor det forrige svaret faktisk stemmer?» «Er det slik at dette spørsmålet kun har ett svar?» «Kunne jeg stilt spørsmålet på en annen måte, slik at jeg fikk det svaret jeg ville ha?» «Er egentlig det svaret jeg var ute etter det beste svaret?» Slik holder vi på med refleksjonsspørsmål som faktisk engasjerer mange elever.

«Emphasis is not on Technology. Technology is just a question of tools.» (Bjørke 2016) Jo mer jeg bruker teknologi, og jeg bruker det ganske mye i undervisningssammenheng, desto mer opptatt har jeg blitt av at det kun er et verktøy. Riktignok er det et kraftig verktøy med mange muligheter, men det er først og fremst pedagogikken som må ligge til grunn for det vi gjør i klasserommet.

Kilde:

Bjørke, S. Å. (2016). Quality education. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/quality-education/

Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Det moderne klasserommet og digitalt klasseskille?

Det moderne klasserommet og digitalt klasseskille?

I artikkelen «Collaborative?» (Bjørke, 2016) kan vi blant annet lese en kort historisk gjennomgang av hvordan undervisningsmetoder og synet på læring har endret seg. Han knytter dette, naturlig nok, til e-teaching og e-learning.

Kunnskap og kompetanse

Endringen i synet på læring og undervisning har jeg har vært vitne til i min praksis som lærer i grunnskolen også. I tråd med nye læreplaner legger vi nå, i langt større grad enn tidligere, vekt på sortere og vurdere informasjon, vurdere kilder, skille skitt fra kanel, så å si. I tillegg har det vært et skifte fra fokus på kunnskap, til fokus på kompetanse (anvendt kunnskap). Men igjen, helt enig med Bjørke i at det er viktig å ha en viss basis, grunnleggende kunnskap, for nettopp å kunne vurdere hva som er vesentlig informasjon.

Teknologisk klasseskille?

En klar utfordring som dukker opp i vår teknologiske tidsalder er, som i all annen undervisning, å nå alle. Jeg ser i hverdagen i klasserommet mitt at det er stor forskjell mellom elever når det gjelder tilgang til og erfaring med teknologiske hjelpemidler. Her er det et mulig potensiale for et digitalt klasseskille. Dette gjelder ikke bare mellom de ulike elevene i et klasserom, men også i global målestokk. Denne utfordringen vil kanskje følge med, som nissen på lasset, uansett hvor tilgjengelig og billig den enkleste teknologien blir? Spørsmålet blir om man skal legge seg på enkle løsninger, for å få med alle, men dermed kanskje miste noen muligheter og noe funksjonalitet som avanserte (og dyre) løsninger kan gi?

Kilde:

  • Bjørke, S. Å. 2016. Collaborative | E-teaching og e-learning. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/5-collaborative/
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments