pedagogikk

Motivasjon

Motivasjon

En generell definisjon av motivasjon er: «To be motivated means to be moved to do something» (Ryan og Deci, 2000, s. 54). Ryan og Deci skriver at det er mulig å sortere motivasjon, ikke bare i høy og lav grad, men også med utgangspunkt i indre og ytre beveggrunner (2000, s. 54).

«The most basic distinction is between intrinsic motivation, which refers to doing something because it is inherently interesting or enjoyable, and extrinsic motivation, which refers to doing something because it leads to a separable outcome» (Ryan & Deci, 2000, s. 55).

Prensky skriver at noe av det som gjør undervisning komplisert er at elevenes motivasjon er en sammenblanding av indre og ytre faktorer (Prensky, 2006, s. 84). Ryan og Deci skriver at man i skolen ofte vil ha ytre motivasjon (karakterer, vurderinger), men at det samtidig kan være indre motivasjon til stede (2000, s. 55).

Indre motivasjon

«Intrinsic motivation is defined as the doing of an activity for its inherent satisfactions rather than for some separable consequence» (Ryan & Deci, 2000, s. 56) Den indre motivasjonen oppstår når aktiviteten i seg selv er interessant, spennende, morsom og passe utfordrende. Det er for eksempel fordelaktig om undervisningen gir elevene en viss grad av autonomi, at utfordringene er konkrete, at elevene kan jobbe sammen med hverandre, at vanskelighetsgraden holdes innenfor det Vygotsky omtaler som den proksimale utviklingssonen, og at de gir en dypere forståelse av et emnet.

Det er kanskje slik at de fleste aktivitetene vi gjør er begrunnet i en ytre motivasjon: «(…) most of the activities people do are not, strictly speaking, intrinsically motivated» (Ryan & Deci, 2000, s. 60).

Ytre motivasjon

«Extrinsic motivation is a construct that pertains whenever an activity is done in order to attain some separable outcome» (Ryan & Deci, 2000, s. 60). Den ytre motivasjonen handler grovt sett om belønningssystemer (pisk og gulrot). Her kan vi nevne karakterer, ros og ris, stjerne i boka som noen eksempler på slike belønninger.

Kilder

Prensky, M. (2006). «Don’t Bother Me Mom – I’m Learning!» (1. utg.). St. Paul, Minnesota: Paragon House.

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Intrinsic and Extrinsic Motivations: Classic Definitions and New Directions. Contemporary Educational Psychology, 25(1), 54–67. https://doi.org/10.1006/ceps.1999.1020

Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Sosiale medier i undervisningen

Sosiale medier i undervisningen

I denne teksten forstås sosiale medier som ”nettbaserte tjenester som legger til rette for mange-til-mange-kommunikasjon og hvor innholdet i stor grad skapes av brukerne selv” (Aalen, 2015). Det er gjerne tre elementer som bør være til stede for at det skal være snakk om et sosialt medium, i følge Concole m. fl. For det første er det mulig å lage en offentlig eller delvis offentlig profil i et lukket system, for det andre er det mulig å lage en liste med forbindelser, og for det tredje er det mulig å studere andres lister med forbindelser. (Conole, Galley, & Culver, 2011) Typiske sosiale medier er Facebook, Twitter, LinkedIn, Musical.ly, Snapchat og lignende.

Hvorfor kan bruk av sosiale medier i undervisningen fungere? For det første er dette en måte å kommunisere på som er kjent for elevene, og for det andre så er det de aller fleste sosiale medier tilgjengelig på mobiltelefonen. Dette er viktig med tanke på tilgjengelighet og lav terskel for bruk.

I min undervisning har jeg brukt sosiale medier, særlig Facebook, Instagram og Twitter med et visst hell. Det jeg har merket er at elevene på ungdomstrinnet gjerne bruke andre sosiale medier enn det voksne bruker – i alle fall i den daglige nettbaserte kommunikasjonen. Derfor blir det gjerne et litt påtvunget opplegg når jeg har bedt dem om å diskutere saker på Facebook, skrive ned et par tweets om den kalde krigen, eller lage en konto på Slack. Det er ikke det at de ikke har kontoer her, men det er en viss motstand mot å blande skole og fritid (business og pleasure).

I tillegg har jeg oppdaget at både elevene og jeg har blitt stadig mer opptatt av personvern. Elevene vet at Facebook eier alt de gjør, skriver, legger ut, og derfor har de vært tildels svært motvillige til å bruke noe annet enn LMS i skolesammenheng.

Når det er sagt, så er det likevel noen opplegg jeg har hatt som har vært ganske vellykkete, nettopp fordi sosiale medier har vært en del av opplegget.

Twitter og samfunnsfag

I forbindelse med repetisjon av pensum og eksamensforberedelser har vi lagd korte oppsummeringer av temaene i form av twitter-meldinger og emneknagger. Vi har også fulgt med på de som twitret ”live” fra 2. verdenskrig. Og jeg har bedt elevene følge med på ulike emneknagger på twitter i forbindelse med stortingsvalget og debatter på tv. Deretter har vi fulgt opp med debatt i klasserommet om ”twitteratet” og ideosynkratiske holdninger som kan oppstå i små nettverk. Noen få elever har falt litt for Twitter etter slike økter, og de har faktisk blitt ganske aktive twitrere.

Dette skoleåret har jeg ikke samfunnsfag, men jeg vil tro at å følge med på Trump-tweets kan være et aktuelt tema. Her kan man for eksempel diskutere rollen til den fjerde statsmakt nå som politikere kan kommunisere direkte med velgerne.

Facebook og norsk

Et av de morsomste oppleggene jeg har gjennomført med elevene er å lage en side om et av skuespillene til Ibsen. Elevene fikk tildelt rollefigurer, og så skulle de gjøre om skuespillet og replikkene til ulike innlegg og kommentarer på facebook-siden. Det var også lov å komme med andre kommentarer, så lenge det var troverdig i forhold til personligheten til karakterene. Jeg var med på opplegget i rollen som selveste Ibsen. Dette var da Facebook fortsatt var litt nytt og kult for elevene, og opplegget ble en kjempesuksess med framvisning for foreldre på foreldremøtet og greier.

Instagram og kunst og håndverk

Jeg har undervist i foto og virkemidler på ungdomstrinnet. Her hadde vi først en kjapp innføring i noen virkemidler i klasserommet, før jeg sendte elevene ut for å ta bilder. Emneknagger skulle forklare hvilke virkemidler elevene hadde prøvd å ta i bruk (fx. #kontrast #forsvinningspunkt #komplementærfarger #innramming) Elevene skulle også kommentere hverandres bilder (ros og ris) i tråd med enkle vurderingskriterier.

Kunstig eller ekte?

Et stadig tilbakevendende spørsmål for meg som driver med dette på ungdomstrinnet er personvern og sammenfletting av fritid og skole. Det er greit at elevene kan hjelpe hverandre med lekser via Facebook, Slack og andre sosiale medier – så lenge det er initiert av dem selv. Men i det øyeblikk skolen anbefaler eller krever bruk at slike tjenester, så bør man være sikker på hva man gjør. Her tror jeg det er en forskjell mellom grunnskole, videregående skole og høyere utdanning.

Kanskje det hadde være best om de ulike LMSene tok opp i seg noen av elementene fra sosiale medier? Det kunne for eksempel vært muligheten til å chatte med enkelte medlemmer, lage ulike grupper innenfor fag, samarbeide med elever og lærere på andre skoler, “like” sider/temaer/stikkord slik at man fikk oppdateringer og tips som var personlig tilpasset behov, faglig nivå og interesser – et slag LMSenes Facebook med mulighet for lærere til å sjekke progressjon OG med en passe dose personvern. Det sentrale her måtte vært at elevene selv fikk styre mye av dette selv.

Utfordringer

Noen av de utfordringene jeg oftest støter på i denne sammenhengen er:

  • Personvern (beskytte elevene og andre som måtte mene noe om tekstene)
  • Motvilje mot å bruke private kontoer til skoleaktiviteter
  • Kildebruk og plagiat (hvem er ansvarlig)
  • Integritet (f. eks. om en elev har usedvanlig dårlig rettskriving eller misforstår oppgaven totalt)
  • Nettvett (hvor lett er det å kartlegge, finne, søke opp elevene. Røper de for mye?)
  • Framtida (alt på nett er der for alltid – i alle fall i prinsippet)

Kilder

Aalen, I. (2015, mars 24). Sosiale medier. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/sosiale_medier

Conole, G., Galley, R., & Culver, J. (2011). Frameworks for understanding the nature of interactions, networking, and community in a social networking site for academic practice. International Review of Research in Open and Distance Learning, 12(3), 119–138. https://doi.org/10.1111/j.1083-6101.2007.00393.x

Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Det er blitt sagt

Det er blitt sagt

Her er pdf-utgaven av et dokument jeg skrev sammen med tre andre studenter.

modul-34
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Pedagogisk bruk av blogg

Pedagogisk bruk av blogg

Opprinnelig ble kanskje blogg sett på som en slags dagbok på nett, mens i våre dager har det neste blitt synonymt med å ha en nettside der du skriver om en interesse. Så «sjangerkravene» til en blogg har endret seg en del de siste 15-20 årene.

Jeg har vært opptatt av å bruke nettsider som en del av undervisningen så lenge jeg har vært lærer. i 1996 skrev jeg en oppgave på lærerhøgskolen om bruk av nettsider i norskopplæringen, og jeg har brukt nettsider på ymse vis siden jeg begynte å jobbe som lærer i 1998. Her er noen av tingene som har fungert godt:

  • Elevene samarbeider om en tekst som vi legger ut på nett. (stikkord: kilder, plagiat, nettvett, personvern)
  • Elevene publiserer korte tekster som resten av klassen skal kommentere (ytringsfrihet, nettvett, personvern osv.)
  • Læreren legger ut ymse fagstoff som elevene kan lese, se, høre.
  • Læreren legger ut fagstoff eller påstander/spørsmål som elevene kommenter/diskuterer i diskusjonsforumet. (hva er forskjellen mellom «offentlig» debatt og «skjult» debatt i LMS)
  • Forrige prosjekt var en nettside/podcast-oppgave. Det synes elevene var gøy.
  • Skoleavis på nett
  • I tillegg eller i samspill – alle mulige og umulige sosiale medier.
  • Eksamenstips, oppsummeringer etter muntlig eksamen, fagtips, (tips til elevene om Blooms taksonomi har vært populært)
  • osv. osv

For meg er bruk av nett en helt naturlig og integrert del av undervisningen. Utfordringene er kanskje:

  • Personvern (beskytte elevene og andre som måtte mene noe om tekstene)
  • Kildebruk og plagiat (hvem er ansvarlig)
  • Integritet (f. eks. om en elev har usedvanlig dårlig rettskriving)
  • Nettvett (hvor lett er det å kartlegge, finne, søke opp elevene. Røper de for mye?)
  • Framtida (alt på nett er der for alltid – i alle fall i prinsippet)

Pedagogiske tanker og tips

Vi kan kanskje knytte pedagogisk bruk av blogg til konstruktivisme og samarbeidslæring. Det er er morsomt å bruke blogg med elevene der de samarbeider prosessorientert om å lage ymse nettsider med ulik informasjon.

Det blir realistisk, aktuelt, nyttig og elevene opplever det som et ekte oppdrag som betyr noe. Da blir mange andre læringsmål som knytter seg til bloggen nyttige for elevene å sette seg inn i: ytringsfrihet, personvern, kildebruk, plagiat, nettvett, grammatikk, oppbygging av nettekster, bildebruk osv. osv.. Det de skal lære blir satt i en kontekst.

I prinsippet kunne jeg brukt varianter av blogg i de aller fleste temaer, men det er et par begrensninger og utfordringer: For det første er det ikke alltid slik at alle elevene har tilgang til pc i alle timene; det vil si at vi ikke kan bruke data i alle timer.

For det andre er det andre måter å jobbe på som også kan være aktuelle. Jeg ønsker å gi elevene mange, ulike, varierte måter å tilnærme seg et fagstoff på. Produksjon av nettsider er én måte (med mange, mange muligheter). Ellers bruker vi tradisjonelle innleveringsoppgaver, produksjon av podcast, framføringer, rollespill, diskusjon med læringspartner/pair and share, boksirkler, twitter-oppsummeringer, lag en «ted-video», tegneserier osv. osv.

Mye av dette kan selvsagt legges på nett, men det er ikke alltid vi gjør det.

Jeg har undervist i samfunnsfag og krl/rle/krle, og i disse fagene kunne det absolutt fungert utmerket å gjennomført et stort prosjekt – gjerne et helt år. Skulle jeg gjort det, så tror jeg det aller viktigste hadde blitt å se på blogg som noe mer enn tekst/bilde. Med lyd, animasjoner, video, tekst, bilde, ulike type tekster osv. kunne det blitt ganske bra.

Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Finnes læringsstiler?

Finnes læringsstiler?

For 10-15 år siden var det mye snakk om læringsstiler i skolen. Vi ble kurset i hvor viktig det var å treffe elevenes læringsstil når vi underviste. Hvis jeg ikke husker feil, så var det Dunn og Dunn som sto bak mye av disse tankene. I utgangspunktet likte jeg denne måten å tenke på fordi den ga meg noen enkle og håndfaste tilnærminger til undervisningen: litt muntlig, litt skriftlig, litt aktivitet, noe visuelt osv. Bare man varierte tilstrekkelig, så burde alle ha en mulighet for å lykkes.

Her er de fire vanligste læringsstilene:

  • Auditiv
  • Visuell
  • Taktil
  • Kinestetisk

Jeg er helt klart med på at variasjon er viktig, men først og fremst fordi det kan virke motiverende. Og jeg tror aktive og motiverte elever lærer bedre. Men jeg tror ikke man har primært én læringsstil, og heller ikke at disse først og fremst knytter seg til bestemte sanseinntrykk. Finnes det teori som kan støtte sammenhengen mellom hvilken sans som er involvert og selve læringen, eller er det sentrale selve graden av involvering, aktivitet og motivasjon hos eleven?

Jeg synes det er vanskelig å finne noen skikkelig kilder eller noen pedagogiske teorier som støtter Dunn og Dunns syn på læringsstiler? Et søk på nettsidene til Utdanningsnytt.no gir mange treff på Dunn og læringsstiler. Her har det vært mye debatt – særlig rundt 2005. Mange er kritiske, noen er positive.

Etter litt lesing her og der, skjønner jeg at noe av det Dunn og Dunn hevder baserer seg på teoriene til Howard Gardner. I en tale han holdt i 2011 stilte Gardner seg noe undrende til at såpass mange i utdanningssystem verden over hadde tatt hans teorier til inntekt for ulike undervisningsmetoder:

Why did MI theory catch on in education, in a way that it has never been picked up in psychology? Educators are much less wedded to disciplinary standards of evidence and acceptability. If an idea seems plausible and has at least a trace of support within the academy that suffices. MI passes that test almost everywhere. (…)

(…) educators could use the claim of several intelligences to support almost any pet educational idea that they had. My original book had very few educational suggestions—after all, I was the psychologist, casting only a sideways glance into the classroom. (…)

(…) And since I had not precluded any educational use of the theory, practitioners in many places felt liberated to make use of the theory in whatever way they liked.

Det betyr ikke nødvendigvis at teoriene til Howard Gardner ikke er overførbare til undervisning; det betyr vel bare at de ikke uten videre er overførbare til vårt fagfelt.

Et lite malapropos?

I jakten på noen pedagogiske og psykologiske teorier som kan gi litt mer kjøtt på beinet når det gjelder læringsstiler. I den forbindelse kom jeg over en David Kolb (f. 1939). Han var opptatt av både en slags «læringssirkel» og læringsstiler, og selv om jeg lurer på om dette egentlig handler om noe annet enn det vi diskuterer her, så tar jeg det med likevel. (Det er jo alltid artig med litt utenomsnakk.)

Kolb hadde altså en slags todelt teori der han først la vekt på hvordan man lærer, altså rekkefølgen ting skjer i:

  1. Concrete Experience – (a new experience of situation is encountered, or a reinterpretation of existing experience).
  2. Reflective Observation (of the new experience. Of particular importance are any inconsistencies between experience and understanding).
  3. Abstract Conceptualization (Reflection gives rise to a new idea, or a modification of an existing abstract concept).
  4. Active Experimentation (the learner applies them to the world around them to see what results).

(Kilde: Saul McLoed – Kolb’s Learning Styles – Simply Psychology)

På bakgrunn av disse fire ganske intuitive stadiene som stadig gjentar seg, utviklet Kolb en teori om ulike læringsstiler. Han mente at vi har en naturlig preferanse for én av fire ulike læringsstiler. Dette kan påvirkes av det sosiale miljøet, erfaringer med læring, og ulike kognitive strukturer. Nedenfor har jeg lånt en illustrasjon fra Simply Psychology som viser hvordan Kolb så for seg denne modellen:

learning_styles

Hentet fra http://www.simplypsychology.org/learning-kolb.html

Selvfølgelig kan det være glidende overganger mellom de ulike læringsstilene, men Kolb mente at vi ikke kan være i hver ende av en akse samtidig. Vi kan altså ikke «tenke» og «føle» samtidig, eller «se på» og «gjøre» samtidig. Vår læringsstil kommer som en konsekvens av om vi velger å for eksempel «føle og gjøre». Dette førte til en inndeling i fire ulike læringsstiler:

  • Diverging (feeling and watching – CE/RO) – evne til å ta ulike perspektiv, se ting fra ulike sider, liker å observere, gode på idémyldring, liker gruppearbeid
  • Assimilating (watching and thinking – AC/RO) – konsis og logisk, opptatt av tydelig forklaringer, gode på å organisere store mengder informasjon, analytisk, liker forelesninger
  • Converging (doing and thinking – AC/AE) – problemløsning, liker å løse praktiske utfordringer, er gjerne opptatt av teknologiske utfordringer, ikke så opptatt av samarbeid,
  • Accommodating (doing and feeling – CE/AE) – opptatt av intuitive løsninger og «magefølelsen», baserer seg gjerne på hva andre har tenkt, utbredt læringsstil

Kilder:

  • Gardner, H. (2011) The Theory of Multiple Intelligences: As Psychology, As Education, As Social Science. Hentet fra https://howardgardner01.files.wordpress.com/2012/06/473-madrid-oct-22-2011.pdf
  • McLoed S. A. (2010, oppdatert 2013) Kolb’s Learning Styles. Hentet fra http://www.simplypsychology.org/learning-kolb.html
  • Sjøberg, S. (2007) Et portrett av Howard Gardner. Hentet fra https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2007/juli/et-portrett-av-howard-gardner/
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Instruksjonalisme

Instruksjonalisme

Dette er et forsøk på å finne noen positive sider ved undervisningsmetoder som er påvirket av behavioristisk tankemåte. Her er det gjerne snakk om å instruere elevene godt nok, og derfor vil man også høre dette omtalt som intruksjonalistiske undervisningsmetoder. Skinner, Thorndike og Pavlov er sentrale skikkelser.

I mange tilfeller vil det være effektivt og nyttig å bruke en behavioristisk eller instruktivistisk tilnærming til undervisningen. En faglig kompetent lærer som kjenner både læreplanen, pensum og faget, er helt klart den beste til å formidle hva som er viktig å kunne. Elevene kan være trygge på at det de lærer er det de trenger å kunne.

Læreren kan selvsagt bruke ulike didaktiske tilnærminger, men hovedpoenget er at det er viktig å strukturere og forklare elevene hva som er det sentrale i faget. Uten en slik hjelp og veiledning fra læreren blir elevene overlatt til seg selv og det de måtte finne interessant og spennende. Det er vanskelig å gjøre et fornuftig utvalg av fagstoff, for elever som ikke kjenner faget ut og inn. Mange elever liker også denne måten å jobbe på; de gir gjerne uttrykk for at «de har lært noe» i løpet av timen.

Det er mye grunnleggende informasjon som rett og slett ikke kan læres på andre måter. Man kan for eksempel ikke diskutere seg fram til grammatikk eller matematiske begrep som Pytagoras? Dette er kunnskap som må pugges! Det er i tillegg enkelt å dokumentere hva elevene kan og ikke kan – simpelthen fordi pensum og lærestoff er kontrollert og kvalitetssikret av læreren. (Bjørke, 2016)

Ris og ros

Jeg har stor tro på å rose elevene for å svare på spørsmål – uansett om svaret er riktig eller galt. Dersom man roser elevene for å forsøke, så vil dette føre til enda større aktivitet, og etter hvert vil man kun trenge å gi ros når svarene er ekstra gode. (McLeod, 2015) Her kan det være verdt å merke seg en utfordring som moderne datateknologi kan bidra til å løse. Det er viktig at ros og belønning kommer ganske umiddelbart etter en prestasjon. Det kan være vanskelig i et klasserom med én lærer og 30 elever. Moderne teknologi, pedagogisk programvare og lignende kan bidra til å løse dette. Det er nemlig ikke så viktig at den positive tilbakemeldingen kommer fra læreren; den kan like gjerne komme fra det dataprogram. (Hoem, ukjent år)

Orden og oppførsel

Et annet område jeg tror dette er den beste måten å jobbe på er når det gjelder orden og oppførsel. Her bruker vi positive og negative forsterkere med stor suksess. Her kan man blant annet overse negativ adferd, og etter hvert vil den uønskede adferden reduseres, og til slutt vil den forsvinne helt. Dette er en negativ forsterker, og det virker bedre enn straff som medfører motvilje og aggresjon. (McLeod, 2015)

Kilder

  • Bjørke, S. Å. (2106) – E-pedagogy. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/e-pedagogy/
  • Hoem, J. (ukjent år) – Læringsteorier – Digitale ferdigheter. Hentet fra http://www.digitalferdighet.no/metodikk/laeringsteorier
  • McLeod, S. (2007, oppdatert 2015) B.F. Skinner – Operant Conditioning. Hentet fra http://www.simplypsychology.org/operant-conditioning.html
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Kostnader ved nettbasert utdanning

Kostnader ved nettbasert utdanning

Kostnader for studenten

Nettbaserte kurs kan ha mange fordeler. Det kan tilsynelatende ha en demokratiserende effekt, og det kan bidra til å utligne forskjellene mellom fattige og rike deler av verden, ved at mange kan få tilgang til høyere utdanning; alt de trenger er en eller annen teknologisk duppeditt med nettilgang. Thomas Friedman i New York Times skrev det slik:

«Nothing has more potential to lift more people out of poverty — by providing them an affordable education to get a job or improve in the job they have.»

Harward Business Review finner vi en kort presentasjon av en undersøkelse som sier noen om hvem som har nytte av de største nettbaserte kursene (mooc). I tillegg kan vi lese av antall påmeldte som faktisk gjennomfører en MOOC er omtrent 4 %. Det er jo et enormt frafall, samtidig er det såpass mange som melder seg på slike kurs, at 4 % utgjør mange studenter.

Samtidig kan man, med de rette medstudentene og lærerne, få hjelp til å følge studieløpet og å fullføre det. I alle fall nevner den sammen Friedman et par tilfeller i sin artikkel der medstudenter virkelig tok ansvar for andre som var i ferd med å droppe ut. Dette er kanskje i beste fall, men likevel, potensialet er der.

Kostnader for utdanningsinstitusjonen

For undervisningsinstitusjonen er slike kurs muligens billigere i drift enn kurs der hver enkelt lærer underviser en gruppe elever F2F, ansikt til ansikt. Men her er det en helt opplagt utfordring med tanke på kvalitet i undervisningen. Det holder ikke å bare lage et nettbasert kurs, for så å trekke seg tilbake med det håp at studentene ordner seg selv.

Jeg tror at i et vellykket kursopplegg, så må læreren/veilederen hele tiden følge med på det studentene gjør, skriver, diskuterer. De eller den som har ansvar for kurset må sørge for at rammeverket som progresjonsplaner, dokumenter, forum, pensum, linker og alt annet som ligger i LMS-et til enhver tid er oppdatert. Linker kommer og linker går.

I tillegg kommer den taktiske veiledningen (som må tilpasses hver enkelt student og samarbeidsgruppe). Kanskje noen automatiske system etter hvert kan bidra noe til dette, ved for eksempel å sende ut automatisk genererte e-poster og meldinger til studenter som ikke har logget seg på og lignende. Men den virkelig gode veiledningen med høy presisjon tror jeg bare en god online veileder kan stå for kan stå for.

Hvor mange studenter kan man klare å håndtere i et onlinekurs? Det kommer selvsagt an på mange faktorer som kan ramses opp ved hjelp av en didaktisk relasjonsmodell eller lignende. Poenget er at det er så mange faktorer så påvirker svaret, ikke minst hvilken pedagogisk tilnærming som ligger til grunn for undervisningsopplegget. I tillegg mener jeg at en lærer ikke kun skal håndtere studentene, men også bidra til at elevene kommer seg videre. Femtrinnsmodellen til Gilly Salmon fordrer at man har en god online veileder med seg underveis i hele undervisningsforløpet. Det tror jeg også er viktig.

Kilder:

  • Friedman, Thomas (26.01.2013) Revolution Hits the Universities. New York Times. Hentet fra http://www.nytimes.com/2013/01/27/opinion/sunday/friedman-revolution-hits-the-universities.html?_r=0
  • Salmon, Gilly (ukjent årstall) Five Stage Model. Hentet fra http://www.gillysalmon.com/five-stage-model.html
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Valg av innhold og tilrettelegging

Valg av innhold og tilrettelegging

Jeg synes det er spennende å diskutere skjæringspunktet mellom behavioristisk tilnærming og konstruktivistisk tilnærming til undervisning. I artikkelen Pedagogical approaches in online education(Bjørke, 2014) er det en oversiktlig gjennomgang av styrker, svakheter og utfordringer ved disse måtene å se på læring. I artikkelen er dette knyttet til undervisning på nett, men dette er tanker som enkelt lar seg overføre til mer tradisjonelle undervisningsmetoder, uten digitale hjelpemidler også.

Personlig er jeg mest glad i den konstruktivistiske tilnærmingen, men i enkelte temaer og fag blir det enklere å ty til godt forberedte instruksjoner og leksjoner der jeg har lagd en meget imponerende powerpoint, og via den serverer jeg en lett fordøyelig versjon av pensum til elevene. Kontrollen av om elevene har fått med seg det jeg har forelest skjer ved hjelp av håndsopprekking og prøver. Dersom elevene forholder seg stille og rolige, og de i tillegg skårer høyt på prøvene ansees opplegget som vellykket. Men er det egentlig det? Kanskje svaret er både ja og nei, og det spørs?

Noen ganger blir rett og slett undervisningsopplegg til i et miljø preget at tidsnød, og det er faktisk (etter min erfaring) raskere og enklere å lage en forelesning, enn å lage et opplegg der elevene på en skikkelig måte skal konstruere egen læring. Hvorfor liker jeg den konstruktivistiske tilnærmingen hvis den er mer krevende for læreren å utforme?

Det er fordi jeg, akkurat som Bjørke (2014) nevner i sin artikkel, opplever at elevene involveres og inkluderes i større grad. Flere i klassen opplever mestring. Utfordringen er at de ikke alltid er i stand til å skille mellom nyttige og unyttige, gode og dårlige, kilder. Det er ofte det første resultatet i et google-søk som blir kilden. Løsningen blir gjerne i tilby kilder som en del av instruksjonen som gis i forkant. Og i tillegg kan man gi i oppdrag å finne 1-2 nye kilder som ser på saken fra et litt annet perspektiv. I den forbindelse blir henvisning til kilder, kilderegister og vurdere kilder et viktig element i opplæringen. Her bruker jeg først og fremst min egen skoleside og kildekompasset. I tillegg finnes det mange temaer der selve utvalget av kilder ikke er det viktigste, men selve debatten og erfaringene man gjør seg i den forbindelse er det sentrale.

En annen utfordring når man «slipper elevene fri» fra lærebøker og pensum, og i stedet lar de finne sine egne kilder, er selvsagt å sørge for at de lærer det de skal. Heldigvis er mange mål i Kunnskapsløftets læreplan som ikke er rene kunnskapsmål. I norskfaget skal for eksempel elevene kunne diskutere diskriminerende språkbruk. Her kan de selvsagt skrive individuelle essay, ha debatt i klasserommet eller i grupper, diskutere med læringspartner (pair and share) eller bruke online diskusjoner (slik vi gjør her). Alle metodene har sine fordeler og ulemper. Noen elever er glad i det muntlige, mens andre elever ikke klarer å formulere seg hverken muntlig eller skriftlig.

Kilder:

  • Bjørke, S. Å. (2014). Pedagogical approaches in online education. Hentet fra https://ufbutv.com/2014/02/26/pedagogical-approaches-in-online-education/
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
En god online veileder

En god online veileder

Her er mine fire forslag på hva som kjennetegner en god online veileder. Jeg har prøvd å skrive så kort jeg klarer, og jeg er absolutt åpen for andre vinklinger og syn på saken. Kom gjerne med kommentarer i kommentarfeltet nedenfor.

  • Faglig tyngde. Det er viktig å kunne det aktuelle faget godt. Blant annet vil det gjøre det mulig for veilederen å komme med innspill og/eller oppgaver som utvider horisonten til elevene, og som fører til ny innsikt og kompetanse.
  • God innsikt i gruppeprosesser – forutsatt at det skal jobbes i grupper, og etter prinsipper som blant annet konstruktivistisk pedagogikk.
  • God kjennskap til LMS og de muligheter og begrensninger som ligger der. Det er viktig at læreren har så god innsikt at nettsider, rom, arkiver, forsider, instruksjoner, diskusjonsforum og så videre er organisert slik at studentene får en fin oversikt og forståelse av hvor de er og hvor de skal.
  • Evne og vilje til å delta aktivt i nettbaserte diskusjonsforum – sammen med elevene. Dette innebærer blant annet den strategiske evnen til å sette sammen grupper og lage planer som gir studentene et godt utgangspunkt for fruktbare og meningsfylte diskusjoner. I tillegg bør vedkommende ha de taktiske ferdighetene som gjør det mulig å gripe inn i diskusjoner på rett tidspunkt, for å føre elevene videre. (Wikipedia)

Kildene som har inspirert disse fire punktene er:

  • Bjørke, S. Å. (2016). E-learning and education for the future. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/introduction/
  • Wikipedia. (16. mai 2013) Læringsteorien konstruktivisme. Hentet fra https://nn.wikipedia.org/wiki/Læringsteorien_konstruktivisme
  • Wikipedia (17. juni 2016). Online tutoring. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Online_tutoring?
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 1 comment
Hovedforskjellene mellom moderne læringsaktiviteter og tradisjonelle klasseromsaktiviteter

Hovedforskjellene mellom moderne læringsaktiviteter og tradisjonelle klasseromsaktiviteter

I denne artikkelen skal vi se nærmere på forskjellen mellom (moderne) læringsaktiviteter og tradisjonelle klasseromsaktiviteter. Kanskje det kan være en idé å starte med å definere både begrepet læringsaktivitet og begrepet tradisjonell klasseromsaktivitet?

Tradisjonell klasseromsaktivitet:

Ifølge artikkelen E-learning and education for the future (Bjørke 2016) er tradisjonell klasseromsaktivitet gjerne preget av at læreren har kunnskap som muligens, og til en viss grad bearbeides, for så å bli gitt til elevene. Her kan man gjerne vise til den kjente pedagogen Paulo Freire og hans «banking pedagogy«. I Freires bok «The Pedagogy of the Oppressed» kan vi lese mye om «banking pedagogy», blant annet følgende sitat:

In the banking concept of education, knowledge is a gift bestowed by those who consider themselves knowledgeable upon those whom they consider to know nothing. (Freire, 1970/2000, s. 72)

Med dette utgangspunktet blir læreren og/eller utdanningsinstitusjonen den som eier informasjonen og kunnskapen, mens elevene eller studentene blir sett på tomme beholdere som må fylles.

Moderne læringsaktivitet:

Her viser jeg nok en gang til artikkelen «E-learning and education for the future» (Bjørke, 2016) og klipper og limer skamløst et helt avsnitt inn her:

Education for sustainable development should emphasize concrete and relevant knowledge, learning by doing, encourage creativity, information literacy, collaborative and cultural competence, individual and team management, ecological ethics, economic and social responsibility. (Bjørke, 2016)

Som vi ser kan moderne læringsaktivteter være preget av et læringsmiljø der elevene er med i en variert prosess der man tilnærmer seg ulike temaer på ulike måter avhengig ulike momenter – nesten som i den didaktiske relasjonsmodellen. Jeg tenker også at denne tilnærmingen til læring gir læreren mange verktøy – blant annet nettbaserte dataverktøy – men at dette ikke er det viktigste. Det som hele tiden ligger til grunn er de pedagogisk begrunnelsene for valgene man gjør.

Kanskje et malapropos, men uansett noen erfaringer:

Jeg har tenkt litt på dette med gjennomføringsgraden på 4 % i slike onlinekurs. Dette er nok uansett litt annerledes i grunnskolen. I grunnskolen gjennomfører jo alle. Dermed blir kanskje utfordringen å lage motiverende og aktiviserende opplegg. Tilgang til data er også en kritisk suksessfaktor i grunnskolen. På vår skole er vi heldige, og vi har 6 klassesett med nettbrett fordelt på 12 klasser. Selv om de aller fleste har eget utstyr, så er jeg forsiktig med å kreve at elevene skal gjøre oppgaver hjemme vha at ymse datautstyr. Det er kanskje bare 2-3 elever i hver klasse som sliter med tilgang, men gratisprinsippet (som jeg er en sterk tilhenger av) gjør det jo litt vanskelig å kreve at elevene må ha mobil, nettbrett eller datamaskin hjemme? Resultatet er at jeg ofte gjennomfører disse oppleggene i klasserommet, med valgfrie lekser, for de som har mulighet. Jeg har også prøvd noen økter der vi ta utgangspunkt i det utstyret elevene allerede har, og så tilpasses opplegget til det (bring your own device, byod).

Jeg har også opplevd at e-læring gir meg som lærer en god mulighet til å følge med på hva hver enkelt elev bidrar med, kanskje enda mer enn i en «tradisjonell klasseromsdiskusjon» der noen elever forholder seg tause – selv om de kan mye. Men også i e-diskusjoner er det utfordringer, som med alle former for tilpasset opplæring. Ikke alle er like flinke til å formulere seg skriftlig, ikke alt kan vurderes ved hjelp av skriftlighet og så videre. Jeg har for eksempel mange flinke elever som kommer rett fra mottaksklasser, og da blir skriftlig norsk en barriere. Andre elever er engstelige for at skrivefeil og lignende skal «oppdages» av medelever.

En annen utfordring er at mange elever ikke tar seg tid til å utvikle et godt innlegg før det poster det. Det går raskt, mange elever skriver stort sett bare 1-3 setninger, selv om oppgavelyden og instruksjonene går ut på at de skal formulere seg grundig, helst vise til til kilder, og å bygge videre på andres resonnement. (Hentet fra målene for norsk i Kunnskapsløftet.)

Derfor ser jeg først og fremst på diverse former for e-læring som et nyttig tillegg til alt det andre (som stadig blir mer digitalt) vi også gjør i et klasserom:

  • Quiz (kahhot, flervalgsoppgaver o.l.)
  • A-synkrone e-diskusjoner (i It’s learning, ev. Fronter)
  • Vlog – der elevene diskuterer et emne (synkront) tatt opp på mobil eller nettbrett
  • Lage podcast for å presentere et tema, tatt opp på mobil eller nettbrett
  • Elevene lager omvendt undervisning på egenhånd
  • Samskriving (Office365 eller Fronterdokument)
  • Elevene lager korte filmsnutter for å presentere et tema
  • Kildesøk og -kritikk
  • Twitter-oppsummeringer av temaer
  • Kart og kompass på mobilen
  • Selfie ved Monolitten i Frognerparken for å vise at de faktisk jogget dit
  • Illustrere lyrikk ved hjelp av bilder de tar med mobilen
  • Kladdebøker på nett med OneNote

Så «moderne læringsaktiviteter» kan kanskje bli enda enklere å gjennomføre ved hjelp av teknologiske løsninger og datautstyr, men å sette det hele inn i en pedagogisk og faglig sammenheng er fortsatt den viktigste jobben.

Kilder:

  • Bjørke, Sven Åke (2016). E-learning and education for the future. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/introduction/
  • Freire, Paulo (1970/2000). Pedagogy of the Oppressed. Oversatt Myra Bergman Ramos, New York, The Continuum International Publishing Group Inc. Opprinnelig tittel: Pedagogia del oprimido
  • Wikipedia (15. februar 2016). Didaktisk relasjonstenkning. Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Didaktisk_relasjonstenkning
  • Wikipedia (10. september 2016). The Pedagogy of the Oppressed. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Pedagogy_of_the_Oppressed
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Quality education

Quality education

 

Jeg har stor tro på at aktive og «framoverlente» elever lærer best. Learning by doing (Dewey) er et slagord jeg ofte viser til i mitt klasserom. Tilrettelegging er også noe jeg er opptatt av. Læreren skal helst prøve å strukturere undervisningen slik at elevene lykkes; mestringsfølelsen er mulig å oppnå for alle. Her kunne jeg skrevet langt og lenge om hvordan vi jobber med dette, men et av hovedpunktene er å gjøre undervisningen relevant og aktuell for elevene. De skal alltid kunne forvente å få svar på spørsmålet: Hvorfor i alle dager skal jeg lære dette? Hvorfor gjør vi dette? Er det noen grunn til at vi gjør dette slik? På hvilken måte kan jeg bruke dette? Jeg vil ha et klasserom fullt av kritiske elever. Er de kritiske, så er de kanskje også engasjerte. Er de engasjerte, jobber de mer med temaene. Jobber de mer, er det større sjanse for å lykkes.

De siste par årene har jeg latt elevene i stadig større grad få påvirke både valg av arbeidsmåter, temaer, og vurderingsformer. Jeg har stadig færre prøver, og elevene oppnår stadig bedre resultater. Om det er en direkte sammenheng er jeg ikke sikker på, men at klasserommet inneholder flere motiverte elever; det vet jeg.

Noen ganger går jeg så langt som å si at «jeg kan bare undervise; læringen må dere stå for selv.» Det er selvsagt spissformulert og sagt med et glimt i øyet, men det vekker en viss nysgjerrighet hos elevene. Dette gir meg en gyllen anledning til å snakke om læring med elevene. Jeg tror de har godt av en bevisstgjøring omkring dette temaet.

«A learning environment ensuring that “errors” are welcomed…» (Bjørke 2016) har jeg benyttet mye, og det fungerer svært godt. Elevene blir raskt trygge når jeg sier at jeg elsker å «explore wrong answers». Det er jo ofte de svarene som er mest interessante. Da kan vi virkelig fordype oss i temaet vi holder på med. «Interessant! Hvordan tenkte du?» «Kan noen av dere andre tenke dere tilfeller hvor det forrige svaret faktisk stemmer?» «Er det slik at dette spørsmålet kun har ett svar?» «Kunne jeg stilt spørsmålet på en annen måte, slik at jeg fikk det svaret jeg ville ha?» «Er egentlig det svaret jeg var ute etter det beste svaret?» Slik holder vi på med refleksjonsspørsmål som faktisk engasjerer mange elever.

«Emphasis is not on Technology. Technology is just a question of tools.» (Bjørke 2016) Jo mer jeg bruker teknologi, og jeg bruker det ganske mye i undervisningssammenheng, desto mer opptatt har jeg blitt av at det kun er et verktøy. Riktignok er det et kraftig verktøy med mange muligheter, men det er først og fremst pedagogikken som må ligge til grunn for det vi gjør i klasserommet.

Kilde:

Bjørke, S. Å. (2016). Quality education. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/quality-education/

Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
LMS i undervisningen

LMS i undervisningen

LMS har, etter min mening, mange positive elementer ved seg. Jeg kjenner til Fronter og It’s learning fra grunnskolen, og jeg har erfart at en lærer kan ha en viss nytte av slike system. Det dreier seg først om fremst om registrering (f. eks. anmerkninger, fravær, karakterer), legge ut lekser, quizer, prøver, diskusjoner, lage innleveringsmapper, publisere fagstoff som har blitt presentert i undervisningen. Dette synes jeg er svært nyttig for meg som er lærer i grunnskolen.

Utfordringen er å aktivisere og engasjere elevene på en meningsfylt og spennende måte. Man kan selvsagt bruke samskrivingsverktøy, og asynkrone metoder som debattforum, men i det store og det hele er det læreren som bestemmer både hvordan LMS skal brukes og se ut. Elevene er gjerne henvist til å følge ulike instruksjoner og oppgaver. Dette kan selvsagt være en fordel når det er grunnleggende kunnskap og ferdighet som skal læres, men det skaper også en viss distanse til og for elevene. Kanskje noen opplever dette som nok en arena der læreren bestemmer det meste?

En annen utfordring jeg ser, i alle fall ved de to LMS-løsningene jeg har brukt, er at de er litt statiske og umoderne  – både når det gjelder funksjonalitet og utseende. Elever, studenter og lærere er vant til helt andre løsninger når de jobber med sine personlige datamaskiner og smarttelefoner. Dra-og-slipp, avanserte søkefunksjoner (med meget hyggelige brukergrensesnitt), systemer der skylagring gjør at mobiler, klokker, datamaskiner, nettbrett og så videre synkroniseres, brukervennlige apper og så videre, er det vanlige for folk flest – uten at de nødvendigvis er bevisst det. For ordens skyld bør det nevnes at noen LMS-løsninger forsøker å være moderne, og de tilbyr løsninger for gamification, integrering av sosiale medier og ulike dynamiske løsninger. Noen av dem har til og med kule apper, som for eksempel TalentLMS.

Et par umiddelbare fordeler jeg ser ved LMS er knyttet til personvern (lukket og passordbeskyttet system), kontroll over informasjon som legges ut (få personer involvert, oversiktlig system), tilleggsmoduler for blant annet plagiatkontroll (f. eks. Ephorus).

Med et mer moderne brukergrensesnitt er det kanskje enklere å engasjere elevene. Ikke minst tror jeg m-learning er viktig i våre dager. Etter hvert har elever (og sikkert studenter) forventninger om at alt kan gjøres og finnes på mobilen – også de ulike funksjonene i et LMS.

Kilder

  • TalentLMS (2016) Bring your courses to life. Hentet (15.09.206) fra http://www.talentlms.com/tour
  • Wikipedia (2016). Gamification of Learning. Hentet (15.09.2016) fra https://en.wikipedia.org/wiki/Gamification_of_learning
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Det moderne klasserommet og digitalt klasseskille?

Det moderne klasserommet og digitalt klasseskille?

I artikkelen «Collaborative?» (Bjørke, 2016) kan vi blant annet lese en kort historisk gjennomgang av hvordan undervisningsmetoder og synet på læring har endret seg. Han knytter dette, naturlig nok, til e-teaching og e-learning.

Kunnskap og kompetanse

Endringen i synet på læring og undervisning har jeg har vært vitne til i min praksis som lærer i grunnskolen også. I tråd med nye læreplaner legger vi nå, i langt større grad enn tidligere, vekt på sortere og vurdere informasjon, vurdere kilder, skille skitt fra kanel, så å si. I tillegg har det vært et skifte fra fokus på kunnskap, til fokus på kompetanse (anvendt kunnskap). Men igjen, helt enig med Bjørke i at det er viktig å ha en viss basis, grunnleggende kunnskap, for nettopp å kunne vurdere hva som er vesentlig informasjon.

Teknologisk klasseskille?

En klar utfordring som dukker opp i vår teknologiske tidsalder er, som i all annen undervisning, å nå alle. Jeg ser i hverdagen i klasserommet mitt at det er stor forskjell mellom elever når det gjelder tilgang til og erfaring med teknologiske hjelpemidler. Her er det et mulig potensiale for et digitalt klasseskille. Dette gjelder ikke bare mellom de ulike elevene i et klasserom, men også i global målestokk. Denne utfordringen vil kanskje følge med, som nissen på lasset, uansett hvor tilgjengelig og billig den enkleste teknologien blir? Spørsmålet blir om man skal legge seg på enkle løsninger, for å få med alle, men dermed kanskje miste noen muligheter og noe funksjonalitet som avanserte (og dyre) løsninger kan gi?

Kilde:

  • Bjørke, S. Å. 2016. Collaborative | E-teaching og e-learning. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/5-collaborative/
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments