læringsaktivitet

Finnes læringsstiler?

Finnes læringsstiler?

For 10-15 år siden var det mye snakk om læringsstiler i skolen. Vi ble kurset i hvor viktig det var å treffe elevenes læringsstil når vi underviste. Hvis jeg ikke husker feil, så var det Dunn og Dunn som sto bak mye av disse tankene. I utgangspunktet likte jeg denne måten å tenke på fordi den ga meg noen enkle og håndfaste tilnærminger til undervisningen: litt muntlig, litt skriftlig, litt aktivitet, noe visuelt osv. Bare man varierte tilstrekkelig, så burde alle ha en mulighet for å lykkes.

Her er de fire vanligste læringsstilene:

  • Auditiv
  • Visuell
  • Taktil
  • Kinestetisk

Jeg er helt klart med på at variasjon er viktig, men først og fremst fordi det kan virke motiverende. Og jeg tror aktive og motiverte elever lærer bedre. Men jeg tror ikke man har primært én læringsstil, og heller ikke at disse først og fremst knytter seg til bestemte sanseinntrykk. Finnes det teori som kan støtte sammenhengen mellom hvilken sans som er involvert og selve læringen, eller er det sentrale selve graden av involvering, aktivitet og motivasjon hos eleven?

Jeg synes det er vanskelig å finne noen skikkelig kilder eller noen pedagogiske teorier som støtter Dunn og Dunns syn på læringsstiler? Et søk på nettsidene til Utdanningsnytt.no gir mange treff på Dunn og læringsstiler. Her har det vært mye debatt – særlig rundt 2005. Mange er kritiske, noen er positive.

Etter litt lesing her og der, skjønner jeg at noe av det Dunn og Dunn hevder baserer seg på teoriene til Howard Gardner. I en tale han holdt i 2011 stilte Gardner seg noe undrende til at såpass mange i utdanningssystem verden over hadde tatt hans teorier til inntekt for ulike undervisningsmetoder:

Why did MI theory catch on in education, in a way that it has never been picked up in psychology? Educators are much less wedded to disciplinary standards of evidence and acceptability. If an idea seems plausible and has at least a trace of support within the academy that suffices. MI passes that test almost everywhere. (…)

(…) educators could use the claim of several intelligences to support almost any pet educational idea that they had. My original book had very few educational suggestions—after all, I was the psychologist, casting only a sideways glance into the classroom. (…)

(…) And since I had not precluded any educational use of the theory, practitioners in many places felt liberated to make use of the theory in whatever way they liked.

Det betyr ikke nødvendigvis at teoriene til Howard Gardner ikke er overførbare til undervisning; det betyr vel bare at de ikke uten videre er overførbare til vårt fagfelt.

Et lite malapropos?

I jakten på noen pedagogiske og psykologiske teorier som kan gi litt mer kjøtt på beinet når det gjelder læringsstiler. I den forbindelse kom jeg over en David Kolb (f. 1939). Han var opptatt av både en slags «læringssirkel» og læringsstiler, og selv om jeg lurer på om dette egentlig handler om noe annet enn det vi diskuterer her, så tar jeg det med likevel. (Det er jo alltid artig med litt utenomsnakk.)

Kolb hadde altså en slags todelt teori der han først la vekt på hvordan man lærer, altså rekkefølgen ting skjer i:

  1. Concrete Experience – (a new experience of situation is encountered, or a reinterpretation of existing experience).
  2. Reflective Observation (of the new experience. Of particular importance are any inconsistencies between experience and understanding).
  3. Abstract Conceptualization (Reflection gives rise to a new idea, or a modification of an existing abstract concept).
  4. Active Experimentation (the learner applies them to the world around them to see what results).

(Kilde: Saul McLoed – Kolb’s Learning Styles – Simply Psychology)

På bakgrunn av disse fire ganske intuitive stadiene som stadig gjentar seg, utviklet Kolb en teori om ulike læringsstiler. Han mente at vi har en naturlig preferanse for én av fire ulike læringsstiler. Dette kan påvirkes av det sosiale miljøet, erfaringer med læring, og ulike kognitive strukturer. Nedenfor har jeg lånt en illustrasjon fra Simply Psychology som viser hvordan Kolb så for seg denne modellen:

learning_styles

Hentet fra http://www.simplypsychology.org/learning-kolb.html

Selvfølgelig kan det være glidende overganger mellom de ulike læringsstilene, men Kolb mente at vi ikke kan være i hver ende av en akse samtidig. Vi kan altså ikke «tenke» og «føle» samtidig, eller «se på» og «gjøre» samtidig. Vår læringsstil kommer som en konsekvens av om vi velger å for eksempel «føle og gjøre». Dette førte til en inndeling i fire ulike læringsstiler:

  • Diverging (feeling and watching – CE/RO) – evne til å ta ulike perspektiv, se ting fra ulike sider, liker å observere, gode på idémyldring, liker gruppearbeid
  • Assimilating (watching and thinking – AC/RO) – konsis og logisk, opptatt av tydelig forklaringer, gode på å organisere store mengder informasjon, analytisk, liker forelesninger
  • Converging (doing and thinking – AC/AE) – problemløsning, liker å løse praktiske utfordringer, er gjerne opptatt av teknologiske utfordringer, ikke så opptatt av samarbeid,
  • Accommodating (doing and feeling – CE/AE) – opptatt av intuitive løsninger og «magefølelsen», baserer seg gjerne på hva andre har tenkt, utbredt læringsstil

Kilder:

  • Gardner, H. (2011) The Theory of Multiple Intelligences: As Psychology, As Education, As Social Science. Hentet fra https://howardgardner01.files.wordpress.com/2012/06/473-madrid-oct-22-2011.pdf
  • McLoed S. A. (2010, oppdatert 2013) Kolb’s Learning Styles. Hentet fra http://www.simplypsychology.org/learning-kolb.html
  • Sjøberg, S. (2007) Et portrett av Howard Gardner. Hentet fra https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2007/juli/et-portrett-av-howard-gardner/
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Valg av innhold og tilrettelegging

Valg av innhold og tilrettelegging

Jeg synes det er spennende å diskutere skjæringspunktet mellom behavioristisk tilnærming og konstruktivistisk tilnærming til undervisning. I artikkelen Pedagogical approaches in online education(Bjørke, 2014) er det en oversiktlig gjennomgang av styrker, svakheter og utfordringer ved disse måtene å se på læring. I artikkelen er dette knyttet til undervisning på nett, men dette er tanker som enkelt lar seg overføre til mer tradisjonelle undervisningsmetoder, uten digitale hjelpemidler også.

Personlig er jeg mest glad i den konstruktivistiske tilnærmingen, men i enkelte temaer og fag blir det enklere å ty til godt forberedte instruksjoner og leksjoner der jeg har lagd en meget imponerende powerpoint, og via den serverer jeg en lett fordøyelig versjon av pensum til elevene. Kontrollen av om elevene har fått med seg det jeg har forelest skjer ved hjelp av håndsopprekking og prøver. Dersom elevene forholder seg stille og rolige, og de i tillegg skårer høyt på prøvene ansees opplegget som vellykket. Men er det egentlig det? Kanskje svaret er både ja og nei, og det spørs?

Noen ganger blir rett og slett undervisningsopplegg til i et miljø preget at tidsnød, og det er faktisk (etter min erfaring) raskere og enklere å lage en forelesning, enn å lage et opplegg der elevene på en skikkelig måte skal konstruere egen læring. Hvorfor liker jeg den konstruktivistiske tilnærmingen hvis den er mer krevende for læreren å utforme?

Det er fordi jeg, akkurat som Bjørke (2014) nevner i sin artikkel, opplever at elevene involveres og inkluderes i større grad. Flere i klassen opplever mestring. Utfordringen er at de ikke alltid er i stand til å skille mellom nyttige og unyttige, gode og dårlige, kilder. Det er ofte det første resultatet i et google-søk som blir kilden. Løsningen blir gjerne i tilby kilder som en del av instruksjonen som gis i forkant. Og i tillegg kan man gi i oppdrag å finne 1-2 nye kilder som ser på saken fra et litt annet perspektiv. I den forbindelse blir henvisning til kilder, kilderegister og vurdere kilder et viktig element i opplæringen. Her bruker jeg først og fremst min egen skoleside og kildekompasset. I tillegg finnes det mange temaer der selve utvalget av kilder ikke er det viktigste, men selve debatten og erfaringene man gjør seg i den forbindelse er det sentrale.

En annen utfordring når man «slipper elevene fri» fra lærebøker og pensum, og i stedet lar de finne sine egne kilder, er selvsagt å sørge for at de lærer det de skal. Heldigvis er mange mål i Kunnskapsløftets læreplan som ikke er rene kunnskapsmål. I norskfaget skal for eksempel elevene kunne diskutere diskriminerende språkbruk. Her kan de selvsagt skrive individuelle essay, ha debatt i klasserommet eller i grupper, diskutere med læringspartner (pair and share) eller bruke online diskusjoner (slik vi gjør her). Alle metodene har sine fordeler og ulemper. Noen elever er glad i det muntlige, mens andre elever ikke klarer å formulere seg hverken muntlig eller skriftlig.

Kilder:

  • Bjørke, S. Å. (2014). Pedagogical approaches in online education. Hentet fra https://ufbutv.com/2014/02/26/pedagogical-approaches-in-online-education/
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Hovedforskjellene mellom moderne læringsaktiviteter og tradisjonelle klasseromsaktiviteter

Hovedforskjellene mellom moderne læringsaktiviteter og tradisjonelle klasseromsaktiviteter

I denne artikkelen skal vi se nærmere på forskjellen mellom (moderne) læringsaktiviteter og tradisjonelle klasseromsaktiviteter. Kanskje det kan være en idé å starte med å definere både begrepet læringsaktivitet og begrepet tradisjonell klasseromsaktivitet?

Tradisjonell klasseromsaktivitet:

Ifølge artikkelen E-learning and education for the future (Bjørke 2016) er tradisjonell klasseromsaktivitet gjerne preget av at læreren har kunnskap som muligens, og til en viss grad bearbeides, for så å bli gitt til elevene. Her kan man gjerne vise til den kjente pedagogen Paulo Freire og hans «banking pedagogy«. I Freires bok «The Pedagogy of the Oppressed» kan vi lese mye om «banking pedagogy», blant annet følgende sitat:

In the banking concept of education, knowledge is a gift bestowed by those who consider themselves knowledgeable upon those whom they consider to know nothing. (Freire, 1970/2000, s. 72)

Med dette utgangspunktet blir læreren og/eller utdanningsinstitusjonen den som eier informasjonen og kunnskapen, mens elevene eller studentene blir sett på tomme beholdere som må fylles.

Moderne læringsaktivitet:

Her viser jeg nok en gang til artikkelen «E-learning and education for the future» (Bjørke, 2016) og klipper og limer skamløst et helt avsnitt inn her:

Education for sustainable development should emphasize concrete and relevant knowledge, learning by doing, encourage creativity, information literacy, collaborative and cultural competence, individual and team management, ecological ethics, economic and social responsibility. (Bjørke, 2016)

Som vi ser kan moderne læringsaktivteter være preget av et læringsmiljø der elevene er med i en variert prosess der man tilnærmer seg ulike temaer på ulike måter avhengig ulike momenter – nesten som i den didaktiske relasjonsmodellen. Jeg tenker også at denne tilnærmingen til læring gir læreren mange verktøy – blant annet nettbaserte dataverktøy – men at dette ikke er det viktigste. Det som hele tiden ligger til grunn er de pedagogisk begrunnelsene for valgene man gjør.

Kanskje et malapropos, men uansett noen erfaringer:

Jeg har tenkt litt på dette med gjennomføringsgraden på 4 % i slike onlinekurs. Dette er nok uansett litt annerledes i grunnskolen. I grunnskolen gjennomfører jo alle. Dermed blir kanskje utfordringen å lage motiverende og aktiviserende opplegg. Tilgang til data er også en kritisk suksessfaktor i grunnskolen. På vår skole er vi heldige, og vi har 6 klassesett med nettbrett fordelt på 12 klasser. Selv om de aller fleste har eget utstyr, så er jeg forsiktig med å kreve at elevene skal gjøre oppgaver hjemme vha at ymse datautstyr. Det er kanskje bare 2-3 elever i hver klasse som sliter med tilgang, men gratisprinsippet (som jeg er en sterk tilhenger av) gjør det jo litt vanskelig å kreve at elevene må ha mobil, nettbrett eller datamaskin hjemme? Resultatet er at jeg ofte gjennomfører disse oppleggene i klasserommet, med valgfrie lekser, for de som har mulighet. Jeg har også prøvd noen økter der vi ta utgangspunkt i det utstyret elevene allerede har, og så tilpasses opplegget til det (bring your own device, byod).

Jeg har også opplevd at e-læring gir meg som lærer en god mulighet til å følge med på hva hver enkelt elev bidrar med, kanskje enda mer enn i en «tradisjonell klasseromsdiskusjon» der noen elever forholder seg tause – selv om de kan mye. Men også i e-diskusjoner er det utfordringer, som med alle former for tilpasset opplæring. Ikke alle er like flinke til å formulere seg skriftlig, ikke alt kan vurderes ved hjelp av skriftlighet og så videre. Jeg har for eksempel mange flinke elever som kommer rett fra mottaksklasser, og da blir skriftlig norsk en barriere. Andre elever er engstelige for at skrivefeil og lignende skal «oppdages» av medelever.

En annen utfordring er at mange elever ikke tar seg tid til å utvikle et godt innlegg før det poster det. Det går raskt, mange elever skriver stort sett bare 1-3 setninger, selv om oppgavelyden og instruksjonene går ut på at de skal formulere seg grundig, helst vise til til kilder, og å bygge videre på andres resonnement. (Hentet fra målene for norsk i Kunnskapsløftet.)

Derfor ser jeg først og fremst på diverse former for e-læring som et nyttig tillegg til alt det andre (som stadig blir mer digitalt) vi også gjør i et klasserom:

  • Quiz (kahhot, flervalgsoppgaver o.l.)
  • A-synkrone e-diskusjoner (i It’s learning, ev. Fronter)
  • Vlog – der elevene diskuterer et emne (synkront) tatt opp på mobil eller nettbrett
  • Lage podcast for å presentere et tema, tatt opp på mobil eller nettbrett
  • Elevene lager omvendt undervisning på egenhånd
  • Samskriving (Office365 eller Fronterdokument)
  • Elevene lager korte filmsnutter for å presentere et tema
  • Kildesøk og -kritikk
  • Twitter-oppsummeringer av temaer
  • Kart og kompass på mobilen
  • Selfie ved Monolitten i Frognerparken for å vise at de faktisk jogget dit
  • Illustrere lyrikk ved hjelp av bilder de tar med mobilen
  • Kladdebøker på nett med OneNote

Så «moderne læringsaktiviteter» kan kanskje bli enda enklere å gjennomføre ved hjelp av teknologiske løsninger og datautstyr, men å sette det hele inn i en pedagogisk og faglig sammenheng er fortsatt den viktigste jobben.

Kilder:

  • Bjørke, Sven Åke (2016). E-learning and education for the future. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/introduction/
  • Freire, Paulo (1970/2000). Pedagogy of the Oppressed. Oversatt Myra Bergman Ramos, New York, The Continuum International Publishing Group Inc. Opprinnelig tittel: Pedagogia del oprimido
  • Wikipedia (15. februar 2016). Didaktisk relasjonstenkning. Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Didaktisk_relasjonstenkning
  • Wikipedia (10. september 2016). The Pedagogy of the Oppressed. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Pedagogy_of_the_Oppressed
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments