e-learing

Kostnader ved nettbasert utdanning

Kostnader ved nettbasert utdanning

Kostnader for studenten

Nettbaserte kurs kan ha mange fordeler. Det kan tilsynelatende ha en demokratiserende effekt, og det kan bidra til å utligne forskjellene mellom fattige og rike deler av verden, ved at mange kan få tilgang til høyere utdanning; alt de trenger er en eller annen teknologisk duppeditt med nettilgang. Thomas Friedman i New York Times skrev det slik:

«Nothing has more potential to lift more people out of poverty — by providing them an affordable education to get a job or improve in the job they have.»

Harward Business Review finner vi en kort presentasjon av en undersøkelse som sier noen om hvem som har nytte av de største nettbaserte kursene (mooc). I tillegg kan vi lese av antall påmeldte som faktisk gjennomfører en MOOC er omtrent 4 %. Det er jo et enormt frafall, samtidig er det såpass mange som melder seg på slike kurs, at 4 % utgjør mange studenter.

Samtidig kan man, med de rette medstudentene og lærerne, få hjelp til å følge studieløpet og å fullføre det. I alle fall nevner den sammen Friedman et par tilfeller i sin artikkel der medstudenter virkelig tok ansvar for andre som var i ferd med å droppe ut. Dette er kanskje i beste fall, men likevel, potensialet er der.

Kostnader for utdanningsinstitusjonen

For undervisningsinstitusjonen er slike kurs muligens billigere i drift enn kurs der hver enkelt lærer underviser en gruppe elever F2F, ansikt til ansikt. Men her er det en helt opplagt utfordring med tanke på kvalitet i undervisningen. Det holder ikke å bare lage et nettbasert kurs, for så å trekke seg tilbake med det håp at studentene ordner seg selv.

Jeg tror at i et vellykket kursopplegg, så må læreren/veilederen hele tiden følge med på det studentene gjør, skriver, diskuterer. De eller den som har ansvar for kurset må sørge for at rammeverket som progresjonsplaner, dokumenter, forum, pensum, linker og alt annet som ligger i LMS-et til enhver tid er oppdatert. Linker kommer og linker går.

I tillegg kommer den taktiske veiledningen (som må tilpasses hver enkelt student og samarbeidsgruppe). Kanskje noen automatiske system etter hvert kan bidra noe til dette, ved for eksempel å sende ut automatisk genererte e-poster og meldinger til studenter som ikke har logget seg på og lignende. Men den virkelig gode veiledningen med høy presisjon tror jeg bare en god online veileder kan stå for kan stå for.

Hvor mange studenter kan man klare å håndtere i et onlinekurs? Det kommer selvsagt an på mange faktorer som kan ramses opp ved hjelp av en didaktisk relasjonsmodell eller lignende. Poenget er at det er så mange faktorer så påvirker svaret, ikke minst hvilken pedagogisk tilnærming som ligger til grunn for undervisningsopplegget. I tillegg mener jeg at en lærer ikke kun skal håndtere studentene, men også bidra til at elevene kommer seg videre. Femtrinnsmodellen til Gilly Salmon fordrer at man har en god online veileder med seg underveis i hele undervisningsforløpet. Det tror jeg også er viktig.

Kilder:

  • Friedman, Thomas (26.01.2013) Revolution Hits the Universities. New York Times. Hentet fra http://www.nytimes.com/2013/01/27/opinion/sunday/friedman-revolution-hits-the-universities.html?_r=0
  • Salmon, Gilly (ukjent årstall) Five Stage Model. Hentet fra http://www.gillysalmon.com/five-stage-model.html
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Hovedforskjellene mellom moderne læringsaktiviteter og tradisjonelle klasseromsaktiviteter

Hovedforskjellene mellom moderne læringsaktiviteter og tradisjonelle klasseromsaktiviteter

I denne artikkelen skal vi se nærmere på forskjellen mellom (moderne) læringsaktiviteter og tradisjonelle klasseromsaktiviteter. Kanskje det kan være en idé å starte med å definere både begrepet læringsaktivitet og begrepet tradisjonell klasseromsaktivitet?

Tradisjonell klasseromsaktivitet:

Ifølge artikkelen E-learning and education for the future (Bjørke 2016) er tradisjonell klasseromsaktivitet gjerne preget av at læreren har kunnskap som muligens, og til en viss grad bearbeides, for så å bli gitt til elevene. Her kan man gjerne vise til den kjente pedagogen Paulo Freire og hans «banking pedagogy«. I Freires bok «The Pedagogy of the Oppressed» kan vi lese mye om «banking pedagogy», blant annet følgende sitat:

In the banking concept of education, knowledge is a gift bestowed by those who consider themselves knowledgeable upon those whom they consider to know nothing. (Freire, 1970/2000, s. 72)

Med dette utgangspunktet blir læreren og/eller utdanningsinstitusjonen den som eier informasjonen og kunnskapen, mens elevene eller studentene blir sett på tomme beholdere som må fylles.

Moderne læringsaktivitet:

Her viser jeg nok en gang til artikkelen «E-learning and education for the future» (Bjørke, 2016) og klipper og limer skamløst et helt avsnitt inn her:

Education for sustainable development should emphasize concrete and relevant knowledge, learning by doing, encourage creativity, information literacy, collaborative and cultural competence, individual and team management, ecological ethics, economic and social responsibility. (Bjørke, 2016)

Som vi ser kan moderne læringsaktivteter være preget av et læringsmiljø der elevene er med i en variert prosess der man tilnærmer seg ulike temaer på ulike måter avhengig ulike momenter – nesten som i den didaktiske relasjonsmodellen. Jeg tenker også at denne tilnærmingen til læring gir læreren mange verktøy – blant annet nettbaserte dataverktøy – men at dette ikke er det viktigste. Det som hele tiden ligger til grunn er de pedagogisk begrunnelsene for valgene man gjør.

Kanskje et malapropos, men uansett noen erfaringer:

Jeg har tenkt litt på dette med gjennomføringsgraden på 4 % i slike onlinekurs. Dette er nok uansett litt annerledes i grunnskolen. I grunnskolen gjennomfører jo alle. Dermed blir kanskje utfordringen å lage motiverende og aktiviserende opplegg. Tilgang til data er også en kritisk suksessfaktor i grunnskolen. På vår skole er vi heldige, og vi har 6 klassesett med nettbrett fordelt på 12 klasser. Selv om de aller fleste har eget utstyr, så er jeg forsiktig med å kreve at elevene skal gjøre oppgaver hjemme vha at ymse datautstyr. Det er kanskje bare 2-3 elever i hver klasse som sliter med tilgang, men gratisprinsippet (som jeg er en sterk tilhenger av) gjør det jo litt vanskelig å kreve at elevene må ha mobil, nettbrett eller datamaskin hjemme? Resultatet er at jeg ofte gjennomfører disse oppleggene i klasserommet, med valgfrie lekser, for de som har mulighet. Jeg har også prøvd noen økter der vi ta utgangspunkt i det utstyret elevene allerede har, og så tilpasses opplegget til det (bring your own device, byod).

Jeg har også opplevd at e-læring gir meg som lærer en god mulighet til å følge med på hva hver enkelt elev bidrar med, kanskje enda mer enn i en «tradisjonell klasseromsdiskusjon» der noen elever forholder seg tause – selv om de kan mye. Men også i e-diskusjoner er det utfordringer, som med alle former for tilpasset opplæring. Ikke alle er like flinke til å formulere seg skriftlig, ikke alt kan vurderes ved hjelp av skriftlighet og så videre. Jeg har for eksempel mange flinke elever som kommer rett fra mottaksklasser, og da blir skriftlig norsk en barriere. Andre elever er engstelige for at skrivefeil og lignende skal «oppdages» av medelever.

En annen utfordring er at mange elever ikke tar seg tid til å utvikle et godt innlegg før det poster det. Det går raskt, mange elever skriver stort sett bare 1-3 setninger, selv om oppgavelyden og instruksjonene går ut på at de skal formulere seg grundig, helst vise til til kilder, og å bygge videre på andres resonnement. (Hentet fra målene for norsk i Kunnskapsløftet.)

Derfor ser jeg først og fremst på diverse former for e-læring som et nyttig tillegg til alt det andre (som stadig blir mer digitalt) vi også gjør i et klasserom:

  • Quiz (kahhot, flervalgsoppgaver o.l.)
  • A-synkrone e-diskusjoner (i It’s learning, ev. Fronter)
  • Vlog – der elevene diskuterer et emne (synkront) tatt opp på mobil eller nettbrett
  • Lage podcast for å presentere et tema, tatt opp på mobil eller nettbrett
  • Elevene lager omvendt undervisning på egenhånd
  • Samskriving (Office365 eller Fronterdokument)
  • Elevene lager korte filmsnutter for å presentere et tema
  • Kildesøk og -kritikk
  • Twitter-oppsummeringer av temaer
  • Kart og kompass på mobilen
  • Selfie ved Monolitten i Frognerparken for å vise at de faktisk jogget dit
  • Illustrere lyrikk ved hjelp av bilder de tar med mobilen
  • Kladdebøker på nett med OneNote

Så «moderne læringsaktiviteter» kan kanskje bli enda enklere å gjennomføre ved hjelp av teknologiske løsninger og datautstyr, men å sette det hele inn i en pedagogisk og faglig sammenheng er fortsatt den viktigste jobben.

Kilder:

  • Bjørke, Sven Åke (2016). E-learning and education for the future. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/introduction/
  • Freire, Paulo (1970/2000). Pedagogy of the Oppressed. Oversatt Myra Bergman Ramos, New York, The Continuum International Publishing Group Inc. Opprinnelig tittel: Pedagogia del oprimido
  • Wikipedia (15. februar 2016). Didaktisk relasjonstenkning. Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Didaktisk_relasjonstenkning
  • Wikipedia (10. september 2016). The Pedagogy of the Oppressed. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Pedagogy_of_the_Oppressed
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments