digital hverdag

Digital pedagogikk

Digital pedagogikk

Tradisjonell pedagogikk

Det viktigste i den behavioristiske tenkemåten er operant betinget læring gjennom belønning og fravær av belønning. Skinner viste at man kan regulere adferd med bruk av belønningssystemer (McLeod, 2015).

Kognitivisme baserer seg blant annet på Jean Piagets kognitive konstruktivisme. Her legger man vekt på at hvert individ tilpasser informasjon i en forståelsesramme som allerede eksisterer, assimilasjon, eller endrer den forståelsen man allerede har slik at ny informasjon passer inn, akkomodasjon (Hoem, 2014).

I den sosial-konstruktivistiske pedagogikken hevder man at individet lærer gjennom sosialt samspill. Elevene samarbeider i grupper, community of practice, og poenget er at de lærer mer ved å samarbeide enn ved å jobbe individuelt (Wenger-Trayner & Wenger-Trayner, u.d.).

“(…) the distance between the actual development level as determined by independent problem solving and the level of potential development as determined through problem solving under adult guidance or in collaboration with more capable peer” (Vygotsky, sitert av McLeod, 2012).

Konnektivisme og 21 century skills

«A central tenet of most learning theories is that learning occurs inside a person. Even social constructivist views, which hold that learning is a socially enacted process, promotes the principality of the individual (and her/his physical presence – i.e. brain- based) in learning» (Siemens, 2014, s. 3).
Den moderne pedagogikken prøver å tilpasse seg ny informasjonsteknologi og moderne samfunns- og infrastruktur. Konnektivisme brukes gjerne som betegnelse på denne måte å tilnærme seg læring på.

Siemens forklarer at konnektvisme tar høyde for at kunnskap er i stadig endring, og at man i stadig større grad må kunne skille det viktige fra det uviktige – uten nødvendigvis å ha tilgang til hele bildet (2014, s. 5).

Videre forklare Siemens at i en moderne verden handler lærer blant annet å å knytte sammen spesialisert kunnskap, og å se kunnskap på tvers av tradisjonelle fagfelt. Det er viktigere å ha evnen til å lære enn å vite hva som er den gjeldende sannheten (2014, s. 5).

Kilder

Hoem, J. (22.08.2014). Læringsteorier. Hentet 19.01.2017 fra Digitale ferdigheter: http://www.digitalferdighet.no/metodikk/laeringsteorier

McLeod, S. (2012). Zone of Proximal Development – Scaffolding. Hentet 19.01.2017 fra Simply Psychology: http://www.simplypsychology.org/Zone-of-Proximal-Development.html

McLeod, S. (2015). Skinner – Operant Conditioning. Hentet 19.01.2017 fra Simply Psychology: http://www.simplypsychology.org/operant-conditioning.html

Siemens, G. (2014) Connectivism: A Learning Theory for the Digital Age. International Journal of Instructional Technology and Distance Learning, 1, s. 1-8. doi: 10.1.1.87.3793

Wenger-Trayner, E., & Wenger-Trayner, B. (u.d.). What is a community of practice? Hentet 19.01.2017 fra EB Wenger-Trayner: http://wenger-trayner.com/resources/what-is-a-community-of-practice/

Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Kostnader ved nettbasert utdanning

Kostnader ved nettbasert utdanning

Kostnader for studenten

Nettbaserte kurs kan ha mange fordeler. Det kan tilsynelatende ha en demokratiserende effekt, og det kan bidra til å utligne forskjellene mellom fattige og rike deler av verden, ved at mange kan få tilgang til høyere utdanning; alt de trenger er en eller annen teknologisk duppeditt med nettilgang. Thomas Friedman i New York Times skrev det slik:

«Nothing has more potential to lift more people out of poverty — by providing them an affordable education to get a job or improve in the job they have.»

Harward Business Review finner vi en kort presentasjon av en undersøkelse som sier noen om hvem som har nytte av de største nettbaserte kursene (mooc). I tillegg kan vi lese av antall påmeldte som faktisk gjennomfører en MOOC er omtrent 4 %. Det er jo et enormt frafall, samtidig er det såpass mange som melder seg på slike kurs, at 4 % utgjør mange studenter.

Samtidig kan man, med de rette medstudentene og lærerne, få hjelp til å følge studieløpet og å fullføre det. I alle fall nevner den sammen Friedman et par tilfeller i sin artikkel der medstudenter virkelig tok ansvar for andre som var i ferd med å droppe ut. Dette er kanskje i beste fall, men likevel, potensialet er der.

Kostnader for utdanningsinstitusjonen

For undervisningsinstitusjonen er slike kurs muligens billigere i drift enn kurs der hver enkelt lærer underviser en gruppe elever F2F, ansikt til ansikt. Men her er det en helt opplagt utfordring med tanke på kvalitet i undervisningen. Det holder ikke å bare lage et nettbasert kurs, for så å trekke seg tilbake med det håp at studentene ordner seg selv.

Jeg tror at i et vellykket kursopplegg, så må læreren/veilederen hele tiden følge med på det studentene gjør, skriver, diskuterer. De eller den som har ansvar for kurset må sørge for at rammeverket som progresjonsplaner, dokumenter, forum, pensum, linker og alt annet som ligger i LMS-et til enhver tid er oppdatert. Linker kommer og linker går.

I tillegg kommer den taktiske veiledningen (som må tilpasses hver enkelt student og samarbeidsgruppe). Kanskje noen automatiske system etter hvert kan bidra noe til dette, ved for eksempel å sende ut automatisk genererte e-poster og meldinger til studenter som ikke har logget seg på og lignende. Men den virkelig gode veiledningen med høy presisjon tror jeg bare en god online veileder kan stå for kan stå for.

Hvor mange studenter kan man klare å håndtere i et onlinekurs? Det kommer selvsagt an på mange faktorer som kan ramses opp ved hjelp av en didaktisk relasjonsmodell eller lignende. Poenget er at det er så mange faktorer så påvirker svaret, ikke minst hvilken pedagogisk tilnærming som ligger til grunn for undervisningsopplegget. I tillegg mener jeg at en lærer ikke kun skal håndtere studentene, men også bidra til at elevene kommer seg videre. Femtrinnsmodellen til Gilly Salmon fordrer at man har en god online veileder med seg underveis i hele undervisningsforløpet. Det tror jeg også er viktig.

Kilder:

  • Friedman, Thomas (26.01.2013) Revolution Hits the Universities. New York Times. Hentet fra http://www.nytimes.com/2013/01/27/opinion/sunday/friedman-revolution-hits-the-universities.html?_r=0
  • Salmon, Gilly (ukjent årstall) Five Stage Model. Hentet fra http://www.gillysalmon.com/five-stage-model.html
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
En god online veileder

En god online veileder

Her er mine fire forslag på hva som kjennetegner en god online veileder. Jeg har prøvd å skrive så kort jeg klarer, og jeg er absolutt åpen for andre vinklinger og syn på saken. Kom gjerne med kommentarer i kommentarfeltet nedenfor.

  • Faglig tyngde. Det er viktig å kunne det aktuelle faget godt. Blant annet vil det gjøre det mulig for veilederen å komme med innspill og/eller oppgaver som utvider horisonten til elevene, og som fører til ny innsikt og kompetanse.
  • God innsikt i gruppeprosesser – forutsatt at det skal jobbes i grupper, og etter prinsipper som blant annet konstruktivistisk pedagogikk.
  • God kjennskap til LMS og de muligheter og begrensninger som ligger der. Det er viktig at læreren har så god innsikt at nettsider, rom, arkiver, forsider, instruksjoner, diskusjonsforum og så videre er organisert slik at studentene får en fin oversikt og forståelse av hvor de er og hvor de skal.
  • Evne og vilje til å delta aktivt i nettbaserte diskusjonsforum – sammen med elevene. Dette innebærer blant annet den strategiske evnen til å sette sammen grupper og lage planer som gir studentene et godt utgangspunkt for fruktbare og meningsfylte diskusjoner. I tillegg bør vedkommende ha de taktiske ferdighetene som gjør det mulig å gripe inn i diskusjoner på rett tidspunkt, for å føre elevene videre. (Wikipedia)

Kildene som har inspirert disse fire punktene er:

  • Bjørke, S. Å. (2016). E-learning and education for the future. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/introduction/
  • Wikipedia. (16. mai 2013) Læringsteorien konstruktivisme. Hentet fra https://nn.wikipedia.org/wiki/Læringsteorien_konstruktivisme
  • Wikipedia (17. juni 2016). Online tutoring. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Online_tutoring?
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 1 comment
LMS i undervisningen

LMS i undervisningen

LMS har, etter min mening, mange positive elementer ved seg. Jeg kjenner til Fronter og It’s learning fra grunnskolen, og jeg har erfart at en lærer kan ha en viss nytte av slike system. Det dreier seg først om fremst om registrering (f. eks. anmerkninger, fravær, karakterer), legge ut lekser, quizer, prøver, diskusjoner, lage innleveringsmapper, publisere fagstoff som har blitt presentert i undervisningen. Dette synes jeg er svært nyttig for meg som er lærer i grunnskolen.

Utfordringen er å aktivisere og engasjere elevene på en meningsfylt og spennende måte. Man kan selvsagt bruke samskrivingsverktøy, og asynkrone metoder som debattforum, men i det store og det hele er det læreren som bestemmer både hvordan LMS skal brukes og se ut. Elevene er gjerne henvist til å følge ulike instruksjoner og oppgaver. Dette kan selvsagt være en fordel når det er grunnleggende kunnskap og ferdighet som skal læres, men det skaper også en viss distanse til og for elevene. Kanskje noen opplever dette som nok en arena der læreren bestemmer det meste?

En annen utfordring jeg ser, i alle fall ved de to LMS-løsningene jeg har brukt, er at de er litt statiske og umoderne  – både når det gjelder funksjonalitet og utseende. Elever, studenter og lærere er vant til helt andre løsninger når de jobber med sine personlige datamaskiner og smarttelefoner. Dra-og-slipp, avanserte søkefunksjoner (med meget hyggelige brukergrensesnitt), systemer der skylagring gjør at mobiler, klokker, datamaskiner, nettbrett og så videre synkroniseres, brukervennlige apper og så videre, er det vanlige for folk flest – uten at de nødvendigvis er bevisst det. For ordens skyld bør det nevnes at noen LMS-løsninger forsøker å være moderne, og de tilbyr løsninger for gamification, integrering av sosiale medier og ulike dynamiske løsninger. Noen av dem har til og med kule apper, som for eksempel TalentLMS.

Et par umiddelbare fordeler jeg ser ved LMS er knyttet til personvern (lukket og passordbeskyttet system), kontroll over informasjon som legges ut (få personer involvert, oversiktlig system), tilleggsmoduler for blant annet plagiatkontroll (f. eks. Ephorus).

Med et mer moderne brukergrensesnitt er det kanskje enklere å engasjere elevene. Ikke minst tror jeg m-learning er viktig i våre dager. Etter hvert har elever (og sikkert studenter) forventninger om at alt kan gjøres og finnes på mobilen – også de ulike funksjonene i et LMS.

Kilder

  • TalentLMS (2016) Bring your courses to life. Hentet (15.09.206) fra http://www.talentlms.com/tour
  • Wikipedia (2016). Gamification of Learning. Hentet (15.09.2016) fra https://en.wikipedia.org/wiki/Gamification_of_learning
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Det moderne klasserommet og digitalt klasseskille?

Det moderne klasserommet og digitalt klasseskille?

I artikkelen «Collaborative?» (Bjørke, 2016) kan vi blant annet lese en kort historisk gjennomgang av hvordan undervisningsmetoder og synet på læring har endret seg. Han knytter dette, naturlig nok, til e-teaching og e-learning.

Kunnskap og kompetanse

Endringen i synet på læring og undervisning har jeg har vært vitne til i min praksis som lærer i grunnskolen også. I tråd med nye læreplaner legger vi nå, i langt større grad enn tidligere, vekt på sortere og vurdere informasjon, vurdere kilder, skille skitt fra kanel, så å si. I tillegg har det vært et skifte fra fokus på kunnskap, til fokus på kompetanse (anvendt kunnskap). Men igjen, helt enig med Bjørke i at det er viktig å ha en viss basis, grunnleggende kunnskap, for nettopp å kunne vurdere hva som er vesentlig informasjon.

Teknologisk klasseskille?

En klar utfordring som dukker opp i vår teknologiske tidsalder er, som i all annen undervisning, å nå alle. Jeg ser i hverdagen i klasserommet mitt at det er stor forskjell mellom elever når det gjelder tilgang til og erfaring med teknologiske hjelpemidler. Her er det et mulig potensiale for et digitalt klasseskille. Dette gjelder ikke bare mellom de ulike elevene i et klasserom, men også i global målestokk. Denne utfordringen vil kanskje følge med, som nissen på lasset, uansett hvor tilgjengelig og billig den enkleste teknologien blir? Spørsmålet blir om man skal legge seg på enkle løsninger, for å få med alle, men dermed kanskje miste noen muligheter og noe funksjonalitet som avanserte (og dyre) løsninger kan gi?

Kilde:

  • Bjørke, S. Å. 2016. Collaborative | E-teaching og e-learning. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/5-collaborative/
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments