behaviorisme

Digital pedagogikk

Digital pedagogikk

Tradisjonell pedagogikk

Det viktigste i den behavioristiske tenkemåten er operant betinget læring gjennom belønning og fravær av belønning. Skinner viste at man kan regulere adferd med bruk av belønningssystemer (McLeod, 2015).

Kognitivisme baserer seg blant annet på Jean Piagets kognitive konstruktivisme. Her legger man vekt på at hvert individ tilpasser informasjon i en forståelsesramme som allerede eksisterer, assimilasjon, eller endrer den forståelsen man allerede har slik at ny informasjon passer inn, akkomodasjon (Hoem, 2014).

I den sosial-konstruktivistiske pedagogikken hevder man at individet lærer gjennom sosialt samspill. Elevene samarbeider i grupper, community of practice, og poenget er at de lærer mer ved å samarbeide enn ved å jobbe individuelt (Wenger-Trayner & Wenger-Trayner, u.d.).

“(…) the distance between the actual development level as determined by independent problem solving and the level of potential development as determined through problem solving under adult guidance or in collaboration with more capable peer” (Vygotsky, sitert av McLeod, 2012).

Konnektivisme og 21 century skills

«A central tenet of most learning theories is that learning occurs inside a person. Even social constructivist views, which hold that learning is a socially enacted process, promotes the principality of the individual (and her/his physical presence – i.e. brain- based) in learning» (Siemens, 2014, s. 3).
Den moderne pedagogikken prøver å tilpasse seg ny informasjonsteknologi og moderne samfunns- og infrastruktur. Konnektivisme brukes gjerne som betegnelse på denne måte å tilnærme seg læring på.

Siemens forklarer at konnektvisme tar høyde for at kunnskap er i stadig endring, og at man i stadig større grad må kunne skille det viktige fra det uviktige – uten nødvendigvis å ha tilgang til hele bildet (2014, s. 5).

Videre forklare Siemens at i en moderne verden handler lærer blant annet å å knytte sammen spesialisert kunnskap, og å se kunnskap på tvers av tradisjonelle fagfelt. Det er viktigere å ha evnen til å lære enn å vite hva som er den gjeldende sannheten (2014, s. 5).

Kilder

Hoem, J. (22.08.2014). Læringsteorier. Hentet 19.01.2017 fra Digitale ferdigheter: http://www.digitalferdighet.no/metodikk/laeringsteorier

McLeod, S. (2012). Zone of Proximal Development – Scaffolding. Hentet 19.01.2017 fra Simply Psychology: http://www.simplypsychology.org/Zone-of-Proximal-Development.html

McLeod, S. (2015). Skinner – Operant Conditioning. Hentet 19.01.2017 fra Simply Psychology: http://www.simplypsychology.org/operant-conditioning.html

Siemens, G. (2014) Connectivism: A Learning Theory for the Digital Age. International Journal of Instructional Technology and Distance Learning, 1, s. 1-8. doi: 10.1.1.87.3793

Wenger-Trayner, E., & Wenger-Trayner, B. (u.d.). What is a community of practice? Hentet 19.01.2017 fra EB Wenger-Trayner: http://wenger-trayner.com/resources/what-is-a-community-of-practice/

Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Det er blitt sagt

Det er blitt sagt

Her er pdf-utgaven av et dokument jeg skrev sammen med tre andre studenter.

modul-34
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Instruksjonalisme

Instruksjonalisme

Dette er et forsøk på å finne noen positive sider ved undervisningsmetoder som er påvirket av behavioristisk tankemåte. Her er det gjerne snakk om å instruere elevene godt nok, og derfor vil man også høre dette omtalt som intruksjonalistiske undervisningsmetoder. Skinner, Thorndike og Pavlov er sentrale skikkelser.

I mange tilfeller vil det være effektivt og nyttig å bruke en behavioristisk eller instruktivistisk tilnærming til undervisningen. En faglig kompetent lærer som kjenner både læreplanen, pensum og faget, er helt klart den beste til å formidle hva som er viktig å kunne. Elevene kan være trygge på at det de lærer er det de trenger å kunne.

Læreren kan selvsagt bruke ulike didaktiske tilnærminger, men hovedpoenget er at det er viktig å strukturere og forklare elevene hva som er det sentrale i faget. Uten en slik hjelp og veiledning fra læreren blir elevene overlatt til seg selv og det de måtte finne interessant og spennende. Det er vanskelig å gjøre et fornuftig utvalg av fagstoff, for elever som ikke kjenner faget ut og inn. Mange elever liker også denne måten å jobbe på; de gir gjerne uttrykk for at «de har lært noe» i løpet av timen.

Det er mye grunnleggende informasjon som rett og slett ikke kan læres på andre måter. Man kan for eksempel ikke diskutere seg fram til grammatikk eller matematiske begrep som Pytagoras? Dette er kunnskap som må pugges! Det er i tillegg enkelt å dokumentere hva elevene kan og ikke kan – simpelthen fordi pensum og lærestoff er kontrollert og kvalitetssikret av læreren. (Bjørke, 2016)

Ris og ros

Jeg har stor tro på å rose elevene for å svare på spørsmål – uansett om svaret er riktig eller galt. Dersom man roser elevene for å forsøke, så vil dette føre til enda større aktivitet, og etter hvert vil man kun trenge å gi ros når svarene er ekstra gode. (McLeod, 2015) Her kan det være verdt å merke seg en utfordring som moderne datateknologi kan bidra til å løse. Det er viktig at ros og belønning kommer ganske umiddelbart etter en prestasjon. Det kan være vanskelig i et klasserom med én lærer og 30 elever. Moderne teknologi, pedagogisk programvare og lignende kan bidra til å løse dette. Det er nemlig ikke så viktig at den positive tilbakemeldingen kommer fra læreren; den kan like gjerne komme fra det dataprogram. (Hoem, ukjent år)

Orden og oppførsel

Et annet område jeg tror dette er den beste måten å jobbe på er når det gjelder orden og oppførsel. Her bruker vi positive og negative forsterkere med stor suksess. Her kan man blant annet overse negativ adferd, og etter hvert vil den uønskede adferden reduseres, og til slutt vil den forsvinne helt. Dette er en negativ forsterker, og det virker bedre enn straff som medfører motvilje og aggresjon. (McLeod, 2015)

Kilder

  • Bjørke, S. Å. (2106) – E-pedagogy. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/e-pedagogy/
  • Hoem, J. (ukjent år) – Læringsteorier – Digitale ferdigheter. Hentet fra http://www.digitalferdighet.no/metodikk/laeringsteorier
  • McLeod, S. (2007, oppdatert 2015) B.F. Skinner – Operant Conditioning. Hentet fra http://www.simplypsychology.org/operant-conditioning.html
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments
Valg av innhold og tilrettelegging

Valg av innhold og tilrettelegging

Jeg synes det er spennende å diskutere skjæringspunktet mellom behavioristisk tilnærming og konstruktivistisk tilnærming til undervisning. I artikkelen Pedagogical approaches in online education(Bjørke, 2014) er det en oversiktlig gjennomgang av styrker, svakheter og utfordringer ved disse måtene å se på læring. I artikkelen er dette knyttet til undervisning på nett, men dette er tanker som enkelt lar seg overføre til mer tradisjonelle undervisningsmetoder, uten digitale hjelpemidler også.

Personlig er jeg mest glad i den konstruktivistiske tilnærmingen, men i enkelte temaer og fag blir det enklere å ty til godt forberedte instruksjoner og leksjoner der jeg har lagd en meget imponerende powerpoint, og via den serverer jeg en lett fordøyelig versjon av pensum til elevene. Kontrollen av om elevene har fått med seg det jeg har forelest skjer ved hjelp av håndsopprekking og prøver. Dersom elevene forholder seg stille og rolige, og de i tillegg skårer høyt på prøvene ansees opplegget som vellykket. Men er det egentlig det? Kanskje svaret er både ja og nei, og det spørs?

Noen ganger blir rett og slett undervisningsopplegg til i et miljø preget at tidsnød, og det er faktisk (etter min erfaring) raskere og enklere å lage en forelesning, enn å lage et opplegg der elevene på en skikkelig måte skal konstruere egen læring. Hvorfor liker jeg den konstruktivistiske tilnærmingen hvis den er mer krevende for læreren å utforme?

Det er fordi jeg, akkurat som Bjørke (2014) nevner i sin artikkel, opplever at elevene involveres og inkluderes i større grad. Flere i klassen opplever mestring. Utfordringen er at de ikke alltid er i stand til å skille mellom nyttige og unyttige, gode og dårlige, kilder. Det er ofte det første resultatet i et google-søk som blir kilden. Løsningen blir gjerne i tilby kilder som en del av instruksjonen som gis i forkant. Og i tillegg kan man gi i oppdrag å finne 1-2 nye kilder som ser på saken fra et litt annet perspektiv. I den forbindelse blir henvisning til kilder, kilderegister og vurdere kilder et viktig element i opplæringen. Her bruker jeg først og fremst min egen skoleside og kildekompasset. I tillegg finnes det mange temaer der selve utvalget av kilder ikke er det viktigste, men selve debatten og erfaringene man gjør seg i den forbindelse er det sentrale.

En annen utfordring når man «slipper elevene fri» fra lærebøker og pensum, og i stedet lar de finne sine egne kilder, er selvsagt å sørge for at de lærer det de skal. Heldigvis er mange mål i Kunnskapsløftets læreplan som ikke er rene kunnskapsmål. I norskfaget skal for eksempel elevene kunne diskutere diskriminerende språkbruk. Her kan de selvsagt skrive individuelle essay, ha debatt i klasserommet eller i grupper, diskutere med læringspartner (pair and share) eller bruke online diskusjoner (slik vi gjør her). Alle metodene har sine fordeler og ulemper. Noen elever er glad i det muntlige, mens andre elever ikke klarer å formulere seg hverken muntlig eller skriftlig.

Kilder:

  • Bjørke, S. Å. (2014). Pedagogical approaches in online education. Hentet fra https://ufbutv.com/2014/02/26/pedagogical-approaches-in-online-education/
Posted by Arne Midtlund in Pedagogikk, 0 comments